Lars Borgersrud
| Lars Borgersrud | |||
| Fødd | 11. mars 1949 Fredrikstad | ||
|---|---|---|---|
| Nasjonalitet | Noreg | ||
| Yrke | historikar | ||
| Institusjonar | Universitetet i Oslo | ||
| Alma mater | Universitetet i Oslo | ||
| Ektefelle | Leikny Øgrim | ||
| Barn | Aslak Borgersrud, Elling Borgersrud | ||
Lars Borgersrud (fødd 11. mars 1949) er ein norsk historikar med graden dr.philos. i moderne historie. Borgersrud vart utnemnd til statsstipendiat frå og med 2010.
Utdanning
[endre | endre wikiteksten]Borgersrud tok hovudfag i historie ved Universitetet i Bergen i 1975, og doktorgrad ved Universitetet i Oslo i 1995. Tema for doktorgradsavhandlinga var «Wollweber-organisasjonen i Norge».
Han har særleg hatt norsk militær- og krigshistorie som forskingsfelt og har utgjeve fleire bøker og avhandlingar som har utløyst debatt og kasta nytt ljos over norsk historie i tilknyting til Andre verdskrigen. Borgersrud debuterte som forfattar i 1977 ved å gje ut hovudfagsoppgåva si, som hadde fått publiseringsforbod, under pseudonymet[1] Ottar Strømme.[2]
Politisk aktivitet
[endre | endre wikiteksten]Borgersrud kom med i den norske maoistiske rørsla[3], og var medlem av AKP frå 1973 til 1997. Under den ulovlege streiken ved Jøtul i 1976, der AKP spelte ei sentral rolle, sat Borgersrud i streikekomitéen.[4] I 1989 vart han disponent for Klassekampen,[5] noko han var fram til 1991.
På 1980-talet var Borgersud òg aktiv i Arbeidsløses forening.[6]
Familie
[endre | endre wikiteksten]Han er far til rapparane Aslak Borgersrud og Elling Borgersrud.[7]
Vitskapleg virke
[endre | endre wikiteksten]Eigne bøker
[endre | endre wikiteksten]- Vi ville ikke ha dem. Statens behandling av de norske krigsbarna - Oslo 2005 ISBN 82-304-0014-8
- Årstall og holdepunkter i norsk historie - Oslo 2000 og 2002 ISBN 82-00-12820-2
- Overlatt til svenske myndigheter. De norske krigsbarna som ble sendt til Sverige i 1945 - Oslo 2002
- Die Wollweber-Organisation und Norwegen - Berlin 2001
- Fiendebilde Wollweber. Svart propaganda i kald krig - Oslo 2001 ISBN 82-495-0050-4
- Konspirasjon og kapitulasjon. Nytt lys på forsvarshistorien fra 1814 til 1940 - Oslo 2000 Omtale: [1] [2] ISBN 82-7094-866-7
- Nødvendig innsats. Sabotørene som skapte den aktive motstanden - Oslo 1997 ISBN 82-00-22529-1
- Unngå å irritere fienden. Krigen i Norge 1940 – eventyr og virkelighet - Oslo 1981 ISBN 82-7094-250-2
- I tilfelle opprør. Det norske militærapparatet fra 1814 til 1905 - nr. 1 i serien Våpen mot folket, Oslo 1979
- Den hemmelige hæren. Den hemmelige militære organisasjonen mot indre uro i Norge fra 1918 til 1940 - nr. 2 i serien Våpen mot folket, Oslo 1978
- Stille mobilisering. Hvorfor det blei stille og delvis mobilisering 9. april 1940 og hvorfor soldatene fikk ubrukelige våpen - nr. 3 i serien Våpen mot folket, Oslo 1977
Medarbeidar i bøker
[endre | endre wikiteksten]- Meant to be Deported - i Kjersti Ericsson/Eva Simonsen (red): Children of World War II. The Hidden Enemy Legacy, London-New York 2005
- Norsk krigsleksikon 1940-1945 - Oslo1995. Redaksjonskonsulent og forfattar av ei rekke artiklar, under signatur ”LaB”
- Militære veivalg 1940-1945. En undersøkelse av de øverste norske militære sjefers valg mellom motstand og samarbeid under okkupasjonen - i Stein U. Larsen (red): I krigens kjølvann, Oslo 1999
Eigne avhandlingar og rapporter
[endre | endre wikiteksten]- Staten og krigsbarna. En historisk undersøkelse av statsmyndighetenes behandling av krigsbarna i de første etterkrigsårene - Institutt for kulturstudier ved Universitetet i Oslo 2004
- Fiendens barn? Undersøkelse av noen sider ved norske myndigheters behandling av tysk-norske krigsbarn etter andre verdenskrig - (saman med Baard Borge), NFR 1999
- Wollweber-organisasjonen i Norge - doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 1994
- Nye momenter til forståelsen av moderne norsk militærhistorie - hovedfagoppgåve i historie 1975, Universitetet i Bergen
Fått utgjeve og skrive forord
[endre | endre wikiteksten]- Sabotør og fange - (posthumt) en dokumentarroman av Anker Thorsrud, Oslo 2002
- Rapport fra den militære undersøkelseskommisjonen av 1946 - Oslo 1978
Lengre artiklar
[endre | endre wikiteksten]- Da innvandring ble farlig - tidsskriftet Materialisten, 2/3 2006
- Vi ville ikkje ha dem: Staten og krigsbarna - tidsskriftet Levende Historie, 4/2006.
- Lik sanning for høg og låg? - Arkiv, demokrati og rettferd, ABM-utvikling, 8/2006
- Om Beevor og Grossman [3] - tidsskriftet Rødt!, 2/2006 (også trykt i Klassekampen 15. juni 2006)
- Montefiores Stalin og hans dødbringende svirebrødre [4] - tidsskriftet Rødt!, 3/2006
- Etter at kanonene stilnet … - Klassekampen, jubileumsartikkel ved frigjøringsjubileet, 7. mai 2005
- Når kilden ikke passer teorien - HIFO-nytt 2/2003
- Svar til Erland Frisvold - Norsk Historisk Tidsskrift 4/2003
- Et tilsvar til Agøys og Fagertuns kritikk av Konspirasjon og kapitulasjon - Norsk Historisk Tidsskrift 4/2002
- Krigen som ble borte. Kontinuitet og brudd i Trond Bergh og Knut Einar Eriksens overvåkingshistorie - Tidsskrift for samfunnsforskning 2/2000
- Er du blitt gær’n Ljungberg? - Norsk Historisk Tidsskrift 3/96
- Nøytralitet i endring: Den profinske politikk 1939-40 - Internasjonal Politikk 3/1996
- Den hemmelige våpenhjelpen - Materialisten 1/2 1988
- Om 1814 som den oldenburgske motrevolusjon - Internasjonal Politikk 4/82
- Striden om stridsvognene 1936-1939 - Norsk Militært Tidsskrift 7/79
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Denne artikkelen bygger på «Lars Borgersrud» frå Wikipedia på bokmål, den 27. april 2012.
- Wikipedia på bokmål oppgav desse kjeldene:
- ↑ «Ottar Strømme» er pseudonym for Lars Borgersrud i følgje BIBSYS[daud lenkje].
- ↑ Roald Helgheim (21. september 2000). «Krigen om historia». Dag og Tid. Arkivert frå originalen 6. oktober 2008. Henta 6. oktober 2008. «Morgenblad-redaktøren og etterretningsmannen Chr. Christensen (CC), men den saka vart trekt attande. CC var òg den argaste polemikaren mot Borgersrud, som gav ut material frå den forbodne hovudoppgåva i tre bøker på Forlaget Oktober under psevdonymet Ottar Strømme. Dei tre bøkene var Stille mobilisering, Den hemmelege hæren og I tilfelle opprør. Etterpå skreiv Borgersrud boka Unngå å irritere fienden under eige namn, og innhaldet i desse bøkene er omarbeidd og utvida til Konspirasjon og kapitulasjon.»
- ↑ Rune Slagstad:filt/K_2003_9.pdf «Flukta frå fridomen»[daud lenkje], Institutt for samfunnsforskning (ISF) , opphavleg trykt i avisa Dag og Tid, 15. februar 2003.
- ↑ Magnhild Folkvord: «'Hemmeleg' streik gav full siger», Klassekampen 18. mars 2006.
- ↑ «Offensiv for å møte krisen i Klassekampen», NTB-tekst 12. 6. 1989, «Aftenposten vil ikke distribuere Klassekampen», NTB-tekst, 11. 10. 1990
- ↑ «Arbeidsløses Forening mobiliserer blant unge», Aftenposten, 11. 4. 1984.
- ↑ «Dei nye Auga-artistane», MIC Norsk musikkinformasjon, 2. 5. 2002.
- Torstein Hjellum: «Opprøret mot de etablerte partiene og ml-bevegelsens framvekst og Den maoistiske bevegelsens kronologi», i Terje Tvedt (red.): (ML) en bok om maoismen i Norge, Oslo, Ad Notam, 1989, s. 27-54.
- «"Hemmeleg" streik gav full siger», Klassekampen, 18. mars 2006.
- Dag Fonbæk: «Arbeidsløses Forening mobiliserer blant unge», Aftenposten, 11. april 1984, s. 12.